Quantcast
Channel: STEINKJERRINGA
Viewing all 133 articles
Browse latest View live

365 KREATIVA DAGAR PÅ ETT ÅR

$
0
0

 Det har tatt helt av på syrommet. Jeg var så (u)heldig at jeg meldte meg på ei svensk side på Facebook, 365 kreativa dagar på ett år, og det forplikter, så jeg har hittil i år publisert minst ett ferdig produkt pr. dag. Jeg har ikke rukket å ta bilder av alt enda, med unntak av med iPad, og kvaliteten på de bildene er ikke til å rope hurra for. Bilder tatt inne - i mørketida - er heller ikke av beste kvalitet på tross av at utstyret absolutt er i orden. Jeg må skaffe meg en lampe. 


Disse sminkepungene er favoritten for tida. Jeg tror det er et gammelt Lise Bergene mønster (fra en eller annen bok). Jeg har laget en plastmal som jeg tegner etter. De er sydd av plastbelagt stoff (Princes, Kid, Poulsson, Jysk), og til fór har jeg selvsagt et matchende stoff. Jeg bruker blondeglidelås (metervis) som jeg syr på fra VRANGEN og på maskin.


 Noen fikk strikkeveske til jul. Det er ikke plass til en hel kofte i den, men den er kjekk å  ha med på tur. Nå som jeg har fått tak i "strikkestoffer" er den enda artigere å sy. Quiltefia har laget mønsteret. Æres den som æres bør!


Jeg har bestemt meg for å bruke av garn-, stoff-, knappe-, bånd- og glidelåslageret til neste gang jeg skal ut og reise (jeg vet at jeg ikke KLARER å la være å besøke lokale quiltebutikker der jeg er), jeg må nemlig gjennom dette "hullet" hver gang jeg skal ut av kommunen, og det må jeg hvis jeg skal ha tak i fine stoffer. Endestasjonen for denne kommunen er nemlig tunnelen mellom Bø og Øksnes kommune. Nå har vi fått gatenavn her i kommunen, og jeg bor i den veien som ender ved denne tunnelen. 391 skal det etter hvert stå på huset mitt, Bøveien 391. Dette tallet blir lett å huske - jeg har 3 barn, og den yngste er født i -91. Det er en innøvd sak å henge ting på knagger, nemlig.


Det er TULIPANENS DAG i dag, noe Finn Schjøll gjorde oss oppmerksom på i dagens utgave av God Morgen Norge. Jeg var heldig som fikk en bukett hos Joanne, min canadiske venninne, og så kjøpte jeg noen rosa selv. Bildet er dessverre fra i fjor, men vasen er den samme. Om tre uker får vi kjøpt tulipaner fra det lokale gartneriet. Jeg gleder meg til flerfargede buketter derfra. 
Ha en god helg!


JANUARSOLA

$
0
0


Dagene blir lysere. Jeg elsker det. Sola var forsinket, men på den 18. januar kom den, vakrere enn noen gang. I hagene er det god sprett i snøklokkene. Snø har vi nesten ikke, men glatte veier er det likevel.


Jeg har god tid, så jeg syr og syr og syr. Jeg har bestemt meg for å bruke noen rester og biter som bare ligger der. Sorteringsgenet har slått til igjen, så det meste er sortert i brødposer etter farge. Det er så deilig å ha et lite lager å ta av. Man må det når det er over seks mil til nærmeste stoffbutikk.

Stoffet med alvene er kjøpt i Mosjøen og det er kjempefint, nesten så fint at man ikke har lyst til å skjære i det.


Stoffet under fant jeg i småbitkurven på Lappemakeriet. Noe så fint! Hele biten ble brukt til denne sminkepungen - og restefesten fortsetter i Bøveien 391.


JEG FANT, JEG FANT, HVA FANT DU NÅ, DA?

$
0
0

I likhet med Askeladden i eventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde", finner jeg stadig ting, jeg fant ingen sang på veien, ei heller i en sving fire ting, men i det innholdsrike huset jeg bor i, finner jeg stadig vekk bokser (fra Europris) med ulikt innhold. Jeg har så mye rart som jeg har samlet på, at jeg har mistet oversikten. Etter som jeg er den fødte systematikeren, så har jeg system i galskapen, faktisk, og det er helt sant. Derfor fant jeg en boks ferdig kuttede og delvis sammensydde tumblere, en pose grønne, en pose beige, og rester fra tre tepper som jeg sydde for MANGE år siden. Et sted fant jeg en boks med kvadrater 3 x 3" og i en annen boks dukket det opp noen løpere som kun mangler lukkekant. Nå har jeg tatt tak i det. Det skal brukes opp! Og jeg fant mer...


De siste dagene har jeg sydd mange sminkepunger og noen penal. Her er to av dem, men da jeg holdt på med å lete, dukket det opp en eske med halvferdige koffertlapper. 24 av dem er ferdige.


Foran TV (God Morgen Norge-avhengig), tyr jeg til strikketøyet. To par røde votter, og et par melert i rødt/orange er ferdig. Heretter blir det bare stripete votter til Finullgarnet er brukt opp. Det er ikke lenge til.


I hagen fant jeg en stubbe, den er plassert der den står, så det kommer ikke overraskelser i form av kvister, men den er et egnet sted som bakgrunn for bilder. Det er god atkomst til stubben, bare noen fjon av noen snøkorn rundt om på den ellers grønne plenen.


Sist lørdag var jeg i prestegården. Vår kjære Terje Prest fylte sytti her om dagen, og ble feiret med åpent hus. Ettersom jeg synger i KORalen, stakk jeg innom med en hilsen. Jeg er ikke kjent for å være spesielt religiøs, men det er alltid hyggelig å treffe presten og kona, som etter oppnådd pensjonsalder velger å bosette seg her i bygda. De har til og med kjøpt seg hus!


I denne kirken,Bø kirke, er jeg både døpt (1951) av Johan Sofus Wangberg og konfirmert (1965) av Arne Fylling, ja, sågar gift (1974) av Terje Bestul, men det siste snakker jeg ikke lenger så høyt om. Nå synger jeg i kirken i alle høytider og av og til ellers. Jeg har fått vite at min tippoldefar var klokker og kirkesanger her.


When I'm Sixty-Four- The Beatles

OLE FIKK SKYLDA

$
0
0

Den dagen jeg hadde geburtsdag, var han ikkje fys. Det var den dagen Ole Orkan slo skikkelig til her på yttersida. Værvarslingen lovet oss vindstyrke 34. Vi fikk gode råd om hvordan vi skulle opptre under ekstremværet.
- Ekstreme Ole har orkan i kastene
-Hold deg inne når Ole kommer
-Ole kan ramme hardt
-Ole vil gi oss høye bølger

Det var riktig morsomt å lese aviser i dagene som fulgte. Hør bare her:

-Olemann leka sæ
-Vi har akkurat pustet ut etter Ole
-Politiet tar oppsummering etter Oles herjinger



-I hælan på han Ole
-Ole traff som vi varslet
-Ekstremværet Ole herjet vilt



-Ole raserte oppdrettsanlegg for 10 millioner
-Ole slo til i Bjørnskinn
-Aldri har det blåst så kraftig som da Ole herjet



-Oles herjinger
-Ole raste i Vesterålen



-Forsikringsbransjen gjør seg klar til Ole-oppgjøret
-Ole Orkan



-Hyller Ole i dokumentar
-Ole traff brutalt



-Da Ole kom til Nyksund
-Økt snøskredfare på grunn av Ole



-Mange store trær måtte gi tapt da Ole slo til
-Ole-oppgjøret



En takplate fra naboens gamle tak smadret rekkverket på den andre naboens trapp. En av platene var derimot veldig høflig. Den for på høykant ut porten, bak bilen min og plasserte seg fint mot naboens gjerde uten å være borti bilen. Den var imidlertid gjenstridig da den var kommet så langt. To sterke menn måtte til for å manøvrere den vekk derfra. En smalt i veggen på baksiden av huset og en krøllet seg rundt et tre. Dagen etter orkanen kjørte vi en tur for å se på noen av skadene Ole Orkan hadde gjort.



-Ole satte kraftige spor etter seg i Vesterålen
-Fjøset rasert av Ole



-Ole tok garasje i ett jafs
-Ole tok campingvogn




TEPPER OG SÅNT

$
0
0

Etter å ha sortert alle restene mine i brødposer, fant jeg på at jeg skulle sy et dobbelt sengeteppe. Jeg liker å gå utenom "rammene", og ville bruke opp noen kvadrater som hadde ulik størrelse, så jeg begynte bare å sy rundt og rundt som om det var en vanlig log cabin, mer eller mindre uten mål og mening. Jeg skar rutene til med den linjalen som er 9,5 x 9,5 inch. Underveis fant jeg på å skjære noen av rutene skjevt i ekte "wonky log cabin"-stil. Disse spredte jeg jevnt utover teppet. Der er altså ingen riktig skjeve ved siden av hverandre. Jeg ville ikke at noe skulle stemme, så jeg vred rutene rundt slik at firkanten i midten ikke ble liggende på rekke. Som dere ser har noen av stoffene stort mønster. Dette skaper liv i teppet.

 Noen av de grå og gule stoffene kjøpte jeg inn i sommer med tanke på et slikt teppe. Jeg har nemlig gått svanger med dette prosjektet i lang tid. Men nå er det ferdig, og noen andre skal få ta jobben med å quilte det. Til og med Sacre Ceur er med i teppet.
 I forrige uke fylte en venninne 50 år. Hun er skikkelig bortskjemt, har i alle år fått frokosten servert i sofaen, så da tenkte jeg at hun kunne få et lite slumreteppe til å ha over seg. Jeg hadde en hel boks ferdig kuttede tumblere, så det var bare å smelle dem sammen, sette kant rundt og quilte det. Dessverre rakk jeg ikke å få det ferdig til selskapet to dager før dagen, så hun fikk også en times arbeid i gave (halvannen meter lukkekant gjensto). Sånn kan det også gjøres!

Det er mange forskjellige grønnfarger i dette teppet, fifty shades of green, minst, og mange av stoffene er fra tidlig nittitall, nostalgi, med andre ord.


Jeg syr stadig vekk penal, og her er det noen med gravemaskiner og noen med sjørøvermotiv. Der er sikkert en gutt eller to som har lyst på et Kaptein Sabeltann-penal.


Jeg har også sydd noen flere strikkebager. Jeg ga noen bort til jul, og noen av disse er allerede solgt. Det er en lur ting å ha når man skal ta strikketøyet med på tur.

SVOLVÆR - LOFOTEN - LOFAST

$
0
0
 Forrige helg var vi i Svolvær. Konsert med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge var trekkplasteret, Sinatramusikk. For å komme til Svolvær må vi ikke lenger ta ferge. Fastlandsforbindelsen Lofast gjør at vi er i Svolvær i løpet av to og en halv time.
 Det bør helst være fint vær når vi kjører på Lofast. Naturen er spektakulær og vakker gjennom Raftsundet, hurtigruteleia, men denne dagen var det overskyet.
 Flotte veier, nye broer og tunneler snor seg gjennom det vakre landskapet. Her er Vesterstraumen.
 I Austnesfjorden lå et femtitalls båter og fisket skrei (gyteklar torsk) denne lørdag formiddagen. Der var båter i ulike størrelser, yrkesfiskere og hobbyfiskere side om side, sikkert.
 Ettersom kulturhuset og hotellet ligger fast i hverandre, kunne vi gå tørrskodd fra det ene til det andre. Dog var det ikke så mye snø i Svolvær som det pleier å være på denne tiden av året.
 I denne bygningen, Råfisklagbygningen, jobbet jeg fra jeg var 18 til jeg var 21 år. Likningskontoret lå på toppen, og der var min aller første arbeidsplass. Her lærte jeg å skrive selvangivelsen og har selvsagt gjort det siden :). Politiet, Sivilforsvaret og Råfisklaget hadde også kontoret her.
 Det er fint å ha "room with a view". Denne gangen vendte utsikten mot byen, og vi gikk glipp av hurtigruteanløpet på sør og nord denne lørdagskvelden. Kafeer og restauranter har satt et nytt preg på byen. Her kan man velge og vrake.
 Svolvær kirke er nesten det første man ser når man legger til kai med hurtigruten. Jeg har vært i denne kirken i mange anledninger, konserter, barnedåp, konfirmasjon og begravelser. Jeg har også spilt der selv med Svolvær Musikkforening. Midt på torget var drosjesentralen i et rundt hus, og fergekaien med ferge til Skutvik i Hamarøy var også her. Nå er alt dette ryddet vekk, og det har blitt en langt penere by.
 Svolværgeita er et yndet fotomotiv, og tullete klatrere har som sport å hoppe fra det ene hornet til det andre.
 Her er Svolvær by sett fra Svinøya. Jeg måtte en tur over dit, for det var turmålet med venninner da jeg bodde i byen. Vi valset ofte utover til moloen med gitarer og sangbøker.
 På Svinøya finner man gallerier, restaurant og rorbuer, både gamle og nye. De røde og hvite rorbuene under er nybygd siden sist jeg var der.
 I det herskapelige huset under bodde politimesteren. Han var pappas sjef, så her har jeg vært sammen med foreldrene mine og fått god servering. Det var artig å se at huset har blitt tatt vare på. Jeg husker skjeve vegger, dører som knirket og flotte, gamle møbler.
 Det er idyll uansett hvilken vei man snur seg her på Svinøya, som disse gamle rorbuene ytterst ute på svabergene.
 Siden det er midt i sesongen, henger fisken på hjell, kjøtt er kjøtt og fisk er mat, og grillet tørrfisk har blitt en delikatesse her nord. Det lukter "peng", sier vi.
 Søndag formiddag gikk veien hjem igjen, og denne dagen var det sol fra skyfri himmel. Jeg vet ikke hva fjellet heter, men hvitt og fint var det, og like mange fiskebåter var det i fjorden, men denne gangen var det fjellet som fikk fokus.
 Møysalen er det høyeste fjellet i Vesterålen. Det ligger på Hinnøya, Norges største øy. Jeg har ikke vært på toppen, og jeg tror heller ikke at jeg skal dit....

NORDENS PARIS

$
0
0

I morgen reiser jeg til Nordens Paris. 


ÅPNING AV FRILUFTSGALLERIET SKULPTURLANDSKAP NORDLAND

$
0
0

"Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord".

I dag var dagen som vi i Bø i lang tid har gledet oss til. Vi ventet offisielt besøk fra Det norske Kongehuset. Selveste Hennes Majestet Dronning Sonja var ventet til bygda. Beskjeden fra øverste hold i kommunen var at dagen skulle feires som om det var 17. mai, med flagg som vaiet og med innbyggerne i sin beste stas. Ettersom Nordlandsbunaden er kåret til landets fineste, var det ikke tvil om hva mange av oss skulle bære denne dagen, og vi ble tatt i mot i småbåthavna av en bukett fine jenter, alle i bundad, og alle hadde en eller annen oppgave denne 24. juni 2015, som vil bli en merkedag i kommunens historie.
 Når man venter kongelig besøk, er det mye som skal på plass, og sikkerhet er noe av det viktigste. Politimesteren i regionen skal alltid være i HM Dronningens følge i offisielle anledninger, og ellers var det både sivile og uniformerte sikkerhetsvakter rundt om.
 Ettersom Vinjesjøveien ble stengt for alminnelig trafikk, stilte blant annet denne mannen, Geir Viggo, opp for å frakte folk til og fra arenaen, men de aller fleste gikk til fots, og aldri har det vel vært SÅ mange mennesker som har valfartet ned og opp Vinjesjøveien som i dag.
 Her har vi herr og fru Kristoffersen, Inge og Kristiina, Kristiina i finsk nasjonaldrakt. Inges og døtrene Eva og Annas oppdrettsbedrift, Egil Kristoffersen, hadde sponset laks til fingermaten som vi senere fikk servert, sammen med Goviking Mat som bidro med fenalår av villsau.
 Sigrunn og Roy var også til stede og kastet sin glans over arrangementet.
 Rådmannen, Åsa Elvik, strålte som en sol. Hun hadde god kontroll over arrangementet, som alltid, flinke Åsa. Jeg er skikkelig stolt av at det er du som er
rådmann i bygda vår.
 Også ordføreren vår, uredde Sture Pedersen, gledet seg stort over å ha fått til dette arrangementet, åpningen av Friluftsgalleriet, som viser bilder av samtlige skulpturer i Skulpturlandskap Nordland. Vi er også stolte over å ha Mannen fra havet i vår kommune, og vi tillater oss å si at den er en av de fineste skulpturene av alle!
 Torgun er et dugnadsmenneske av rang. Hun smurte mat i hele går, og i dag hadde hun "skjenkebevilling" og serverte alkoholfrie drikkevarer til de som ville ha. Hun har for øvrig MIN bunad, da hun har valgt å gi bort sin egen (av samme grunn som at jeg ikke bærer min selv!).
 Det var mange spente mennesker blant publikum, mange med flagg, mange i bunad.
 Endelig kom Kongeskipet seilende inn til Vinjesjøen. Jeg må innrømme at jeg ventet på det store deler av natten, for det måtte seile forbi stuevinduene mine, men det hadde ankret opp for natten i Jørgenfjorden, en vakker fjordarm i kommunen vår.
 Det kongelige følget besto av flere enn HM Dronningen, og her kommer de første til lands.
 Viljar, en fantastisk elleveåring fra Straume skole, gledet seg veldig til å møte Dronningen. Han hadde fått det ærefulle oppdraget å dele ut blomster til henne.
 Ordføreren, fylkesordføreren, fylkesmannen og politimesteren ventet spent på den røde løperen.
 Det gjorde også Viljar Pettersen og de to andre representantene for femteklassingene i Bø. Viljar hadde glimt i øyet og bukket dypt for HM Dronningen, som den skikkelige gentleman han er.
 Mange hadde stilt seg opp på moloen for å få et første glimt av Kongeskipet, HM Dronningen og hennes følge.
 Endelig kom hun, og rådmannen, for tiden også havnesjef, var den som tok henne varmt imot.
 Hennes Majestet ble møtt med hurrarop og vinket tilbake.
 Vel ankommet på den røde løperen hilste hun på de tre barna, som bukket og neide høflig tilbake, og så mottok hun blomster.
Etter hvert beveget reisefølget og publikum seg opp til Friluftsgalleriet, men før Hennes Majestet kom så langt, hilste hun på to av de tre hundreåringene som enda lever her i Bø. Den ene hadde en hilsen til HM Kongen. Videoklipp av dette ligger på NRK Nordland sin hjemmeside.
 Nedenfor Friluftsgalleriet er det bygget et amfi og en scene. Først underholdt våre egne musikere, Julie Willumsen og Øystein Lunde Ingvaldsen, med sang, piano og trombone. 
 Så var det taler ved fylkesordføreren, som blant annet sa hun hadde to menn i sitt liv, og den ene var Mannen fra havet. Hun gratulerte Bø kommune med Friluftsgalleriet, og sa at Nordland fylkeskommune aldri hadde vært i tvil om å støtte prosjektet. Hun roste initiativet og var stolt over hva kommunen hadde fått til.
 Ordfører Sture Pedersen holdt en flott tale, og la til at den fineste skulpturen var den vi hadde foran oss, nemlig naturen selv, som skiftet fra dag til dag. Han mente nok at dette området burde brukes til mer enn bare å se på bilder av skulpturer, men også til rekreasjon og ettertanke.
 Her er noen av gjestene som kastet glans over dagen mens de lytter til flott trompet og kornettspill av ingen ringere enn Ole Edvard Antonsen. Han er en riktig bø-venn, og de siste årene har han startet juleturneen sin nettopp her hos oss. Det går rykter om at dette vil skje også i år, og det gleder vi oss veldig til.
 Ole Edvards første kulturelle innslag er for meg ukjent, men til slutt spilte han Nord-Norges egen nasjonalsang, Å eg veit meg eit land (Elias Blix).
 Etter dette fikk Hennes Majestet omvisning i Friluftsgaleriet, mens publikum trakk tilbake til båthavna. Hun besøkte også Mannen fra havet, som hun har besøkt en rekke ganger når hun har vært i private besøk her i Vesterålen.
 Her er en del av utstillingen i Friluftsgalleriet, og vi håper selvsagt at det blir valfart til anlegget både denne sommeren og i år fremover...
 Rektoren ved Universitetet i Nordland, Pål Andreas Pedersen, var en av de inviterte gjestene. Han er bøfjerding og nabo til galleriet når han er hjemme på ferie. Her er han stilig antrukket i mannsbunaden fra Nordland.
 Festen var ikke over, for nå var det tid for servering. Noen flinke damer hadde tatt på seg oppdraget med å smøre fingermat til både Hennes Majestet og publikum. Jeg følte meg nokså stolt da jeg så denne fine buketten med unge servitører, for nesten alle har jeg hatt på skolen :)
 Og disse tre kjenner jeg spesielt godt, nabo Oda og bonusdøtrene Hannah og Cecilie (i Lofotbunad).
 Her står de på geledd før de etter hvert minglet blant publikum med smaksprøver til alle, glade og blide som de alltid er :)
 Drikkevarer ble budt frem flere steder, alkoholfritt, selvsagt, her av Markus, Hege og Trine.
... og av Torgun og Roar og noen til...
 Til å servere Hennes Majestet var disse to damene plukket ut. Her er Kirsten i Lofotbunad og Jasmin i Nordlandsbunad.
Avslutningstalen ble holdt av ordføreren. Hennes Majestet fikk tre gaver med seg hjem, et fotografi av Mannen fra havet, Litløy og Gaukværøy, tatt av Øystein Lunde Ingvaldsen, boka "På tur i Vesterålen", og diktsamlingen "I det blå" av Anne Martha Krey.
Til slutt sang et sammensatt kor av Korforeningen Varden, Bø Gospelkor og Kulturskolen "Har du fyr" av Ola Bremnes.  Så forlot Hennes Majestet sjøveien, der hun kom, men vi vet at vi kan se etter henne i årene fremover, for hun elsker å være her og kommer helt sikkert tilbake.

STRIKKEPINNER

$
0
0

Jeg har sortert strikkepinner! Nå er de pent lagt i Toppits poser med Doppel-Zip-Verschluss, med oppskrift på pakken på tysk og svensk om hvordan den skal lukkes. Det er vannvittig sykt hvor mange strikkepinner jeg har, for hvor mange er det egentlig man trenger? Her er det pinner i alle størrelser og lengder, fra 2 til 15 og fra 30 til 80 cm lengde, flere av hver, faktisk. Kun en pose er tom, den med størrelse 6,5. Hvorfor det, mon tro? Jeg begynte vel å strikke som tiåring, men jeg fikk ikke lov til å "øne opp garn", så da ble det ikke artig heller. Det tok først av da jeg var rundt 21. Da gikk jeg på Fauske på skole, og der fikk vi lov til å strikke i skoletimene. Det ble flere gensere og vottepar til hele slekta det året. Neste høst kom jeg til Trondheim til Jens Hoff, du store min for en garnbutikk! Jeg tør ikke tenke på hvor stor del av lønna på NTH som gikk til garn.
Her er det pinner av mange merker og kvaliteter, Aero, Prym, Sandnes, Pt og Novi. Novi "leder" som dere ser, og det har sin forklaring. Det ble lagt ned en del butikker på seksti- og syttitallet, og da var mine foreldre til stede, min far som auksjonarius og min mor var den som bød! Det hendte faktisk at han bød opp varene for å få en bedre pris, derfor skjedde det at diverse varer havnet hjemme hos oss, deriblant garn og strikkepinner av merket Novi. Jeg har ikke tall på hvor mange nøster orange og mosegrønn Tripleks som havnet i kjelleren her og hvor mange kofter/jakker jeg fikk i de fargene, men jeg kan love, der er mer igjen!!
Det er ikke så rent lite historie i disse pakkene med pinner, og det har foregått en utvikling både når det gjelder pris og kvalitet. Den billigste pinnen, Novi De Luxe 70 cm nr. 2 kostet kr 3.30, mens den dyreste, Pt Design 80 cm nr. 3 kostet 48 kroner, men så er den særdeles behagelig å strikke med ifølge reklamen på posen.
Det er ikke rart at man stadig vekk kommer hjem med nye pinner, for hva står det å lese på Novi (De Luxe er tatt bort) 40 cm nr. 4? "Det er lurt å kjøpe pinner samtidig som du kjøper garn og oppskrift. Man har så lett for å tro at man har pinner hjemme, men så viser det seg at de hverken (VERKEN!!) har riktig tykkelse eller lengde. Det lønner seg også å ha en nokså komplett samling pinner og heklenåler, i tilfelle strikkefastheten i oppskriften ikke passer for din måte å strikke på (...)." 
Ja, hva skal man si, det er første gangen jeg leser på baksiden av en strikkepinnepose, men jeg tenker selv, og da tenker jeg hva i huleste jeg skal med 15 strikkepinner størrelse 3,5 (ulik lengde, men dog...). Jeg har arvet, men jeg har også kjøpt, og nå er de sortert!


SIDEN SIST

$
0
0
 Her er noe av det jeg har laget i sommer / høst. Det er snart tid for julemessser, og da stiller jeg på minst to av dem, med ett forbehold; jeg skal opereres i håndarbeidshendene, den høyre skal først til pers! Jeg tenker det ikke er særlig artig å gå med bandasje i førjulstida, men når man står i sykehuskø, kan det meste skje. Kan hende det ikke blir operasjon før etter jul... Jeg har imidlertid laget en haug kluter, og nå har de fått heimlaga magebelte.
 I sommer solgte jeg tre sitteunderlag, men hun som kjøpte dem til de ansatte i barnehagen sin, trengte fire, så da måtte jeg til pers og strikke enda et. I fjor sommer solgte jeg fire til en tysker, han ville ha dem på kjøkkenstolene, og en annen fyr har kjøpt til å ha under rompa i bilen, så det er en nyttig ting.
 Theas fiskerlue er et design fra Bittami. Den var det artig å strikke. Jeg valgte Karisma fra Garnstudio, på mønsteret var den strikket i bomullsgarn. Mønsteret fant jeg på nettet.
 Så har endelig Ruth's Quilt fått lukkekant. Dette teppet skal jeg ha selv, og det passer til alle årstider og til fargene ellers i stua mi. Jeg har også sydd lukkekant på to blå tepper som jeg denne helgen ga til et supert vennepar.
 Det har blitt MANGE sminkepunger til i høst. Jeg gjorde et dypdykk i restekassen og søpla til ei venninne da jeg var der på besøk i sommer (hadde ikke egne sysaker med), og det inspirerte også henne til å bruke opp stoffer i stedet for alltid å skjære i nytt. Disse er sydd direkte på vatt, med løst for inni helt til de blir kantet i sidene med matchende skråbånd.
 Det er ikke så lett å finne stoffer som passer til menn, men her her et par toalettvesker som er ment for fyrer som elsker å være på fisketurer.
 Her er noen grønne sminkepunger som ble sydd da jeg var på besøk uten sysaker.
 De blå sydde jeg da jeg kom hjem, så de er sydd av egne stoffer og etter samme metode som de over. Som dere ser, har jeg litt av hvert som blir med meg på julemesse.
Egentlig burde jeg ta meg en tur ut i hagen og rydde opp i sommerplantene, men så lenge det bare regner og ikke snør, og det fortsatt er blomster på plantene, så har jeg ikke råd til å kaste dem. Det er bare sånn jeg er... Tulipanløker er allerede i hus!

MENS REGNET TROMMET PÅ RUTA, VAR BRITT-MARIE HER

$
0
0

..tenker jeg på siste dagen jeg var ute med kamera. Det begynner å bli lenge siden. Vi har hatt et par vintre (snø i fjellene) som varte ca. ett døgn hver, men for det meste har det regnet og regnet og regnet. Det er ikke mye fristende å gå ut, slett ikke, så da blir det til at man sitter i godstolen eller sofakroken med håndarbeid eller ei bok. Boka jeg leser nå heter Britt-Marie var her av Fredrik Backman, han som skrev En mann ved navn Ove. 

Den starter slik:
Gafler. Kniver. Skjeer.
I den rekkefølgen.

Altså, etter å ha lest seks ord, tenkte jeg at denne boken må være skrevet om meg. Ja, for jeg har det slik, bare i en litt annen rekkefølge. Gafler. Skjeer. Kniver. På den måten er det i bestikkskuffen, og slik er det i oppvaskmaskinen, jeg har nemlig en Miele oppvaskmaskin med bestikkskuff! Da er det innlysende at bestikket må ligge i samme rekkefølge på begge steder. Utfordringen er bare at det kun er jeg som skjønner det, og da må jeg ustanselig rette på det som blir feil. Det går i grunnen greit i bestikkskuffa i kjøkkenbenken, for der ligger det alltid bestikk fra før. Atskillig verre er det i en tom oppvaskmaskin.

Britt-Marie er en enkel, litt naiv sjel på 63 år, som har stullet og stellet for ektemannen sin i 40 år (der stopper likheten :) helt til hun en dag oppdager at han er utro. Hun har holdt hans hvite skjorter i orden, hun har passet balkongen, vasket og stelt, og har sine egne metoder for å holde det rent, støv- og luktfritt, ikke bare hjemme, men alle steder hun etter hvert kommer. Hun flytter straks ut av deres felles hjem, og tar selvsagt av seg ringen som i sin tur skaper et stort problem for henne, for hvordan skal hun nå skjule at hun har båret giftering? En politimann inviterer henne på date, og hun oppsøker derfor et solarium for å sole vekk det hvite merket. Plutselig smeller lokket på solsengen over hånden hennes slik at den brekker.

Britt-Marie har ikke vært i jobb mens hun var oppofrende husfrue (uten barn). Nå blir hun plutselig arbeidssøker, og driver "jenta" på arbeidsformidlingen nesten til vanvidd. Det er finanskrise, så eneste jobben som er å oppdrive, er som fotballtrener på et nesten fraflyttet sted som heter Borg. Hit flytter Britt-Marie og får hybel på loftet (med balkong) hos ei svaksynt dame, og dermed er det i gang, og den ene morsomheten etter den andre dukker opp, til og med eksen!

Språket i denne boken er en morsomhet i seg selv, og for meg som er EKSTREMT interessert i språk, blir dette en tilleggsbonus. Jeg ler meg skakk av enkle, sarte og naive formuleringer som like gjerne kunne vært skrevet av et barn. Det er et språklig kunststykke å skrive en hel roman så å si blottet for fremmedord. Slike ord forstår ikke Britt-Marie.


25 ÅR SIDEN HM KONG OLAV DØDE

$
0
0

Jeg var seks år da HM Kong Haakon døde den 21. september 1957, og det husker jeg godt. Jeg husker også HM Kong Olavs og prinsesse Astrids besøk i Nord-Norge sommeren 1959. Pappa sto vakt i politiuniform med hvite hansker, mens mamma og en slektning dro meg etter armene gjennom Sortlands gater for å få se mest mulig av de kongelige.

I dag, 17. januar 2016, har det vært markert at det er 25 år siden vår kjære Kong Olav døde, og jeg har fått med meg alle TV-sendinger som markerte dagen. Tårer har rent og minnene har strømmet på. Denne dagen og tiden før og etter er nemlig spikret inn i hukommelsen. Som en av Hovedkomiteen for NM på ski 1991 som ble arrangert av idrettslagene B&OI, Innstrandens Idrettslag og Rognan Idrettslag, var jeg på jobb denne kvelden. Jeg hadde jobbet med NM i et helt år, for  oppdraget startet i februar året før med en delegasjon på 25 fra Bodø som var på Gjøvik for å lære hvordan man arrangerer et så stort mesterskap. Jeg fotfulgte vertinnene, snakket med pressen, fikk være i NRK-bussen, var på møter hos Swix og Nordheim, snakket med Sponsorservice osv. Jeg hadde ingen erfaring med idrett, familien var nettopp flyttet til Bodø, og jeg hadde ikke fått meg jobb, så da tok man det som bød seg først. Jeg fikk etter hvert kontor på SAS Royal Hotell, startet med blanke ark, bokstavelig talt, og hadde liten peiling på hva som ventet. Det var forhandlinger med sponsorer, bestilling av startnummer, arbeid med akreditering, bestilling av premier (nordnorsk kunst!), invitasjoner, blant annet til Kongehuset, bestilling av antrekk til funksjonærer, økonomi, osv. Skriving av lister var en av oppgavene! Jeg holdt på med ALT og ble kjent med en masse folk, mest menn! Jeg var eneste kvinne i Hovedkomiteen, men ikke i arrangementet for øvrig. Vi hadde mange flinke folk som jobbet med dette, vi rekrutterte vertinnene blant turnjentene, men utfordringen var at alle de andre hadde vanlig jobb på dagtid, med ett unntak i tillegg til meg. Pensjonert skolesjef Kåre Lunde var på kontoret hver dag og ble en god støttespiller.


Så startet NM på ski i januar 1991. Det ble spennende dager på Bestemorenga i Bodø, kanskje litt for spennende etter hvert. Etter noen dager regnet all snøen vekk og vi måtte flytte arrangementet til nabokommunen Misvær med diverse komplikasjoner rundt flyttingen. Så kom 17. januar. Jeg mer eller mindre "bodde" på hotellet disse dagene, og jeg husker at jeg gikk forbi en TV som sto på i baren. Der ble det meldt at Kong Olav var blitt syk, og at det var alvorlig. Jeg sprang inn i restauranten for å varsle hovedkomiteens leder, som satt og spiste middag med skipresident Baumann og idrettspresident Engseth. Da jeg kom tilbake til baren, ble det meldt at Kongen var død, og jeg kom meg tilbake til restauranten med den vonde beskjeden. 
Nå ble det fart i sakene, beslutninger skulle fattes, og plutselig kokte det med journalister rundt oss. -Hva skjer nå? -Hva skjer med NM? Det ble hektisk møtevirksomhet, og pressemeldinger ble skrevet og underskrevet i løpet av natten. Det ble bestemt, som Vegard Ullvang sa i et innlegg på TV i dag, å avlyse resten av mesterskapet. Det ble utsatt til siste dagene av februar, og da ble det fine dager på Bestemorenga, for vi hadde fått snø!! Den natten ble utrolig trist og veldig spesiell.


Neste dag var det minnemarkering i kinosalen, med idrettsstjerner som sto æresvakt, med flotte taler, blomsterarrangementer og overføring av markeringen på TV om kvelden.
Jeg har nesten ingen bilder fra mesterskapet, men et par fysiske minner har jeg tatt vare på. Nedenfor er invitasjonene fra Ordføreren i Bodø og Fylkesmannen i Nordland i forbindelse med HKH Kronprinsens tilstedeværelse. Vi kom ikke så langt, for han kunne ikke komme.

Ni måneder etter NM på Ski i Bodø fødte jeg en sønn som fyller 25 i oktober i år, men det er en helt annen historie. 


Viewing all 133 articles
Browse latest View live